Juridisk-hjelp.no

Godkjent av tilsynsrådet for advokatvirksomhet

Krav om tilbakebetaling av ytelser

Tilbakekreving etter feilaktig utbetaling fra NAV skjer ofte. Det er ikke uten videre slik at NAV har rett til å få pengene tilbake selv om pengene er utbetalt feil. Særlig om NAV er årsaken til feilutbetalingen, du er lite å klandre, det har gått lang tid siden pengene er utbetalt. Dette er eksempler på noen av mange rettslige momenter som skal vurderes før man kan si at NAV har rett til å få pengene tilbake. Tilbakekreving av feilutbetalte penger reguleres i lov om folketrygd § 22-15.

NAV skal sette fram krav om tilbakebetaling med mindre særlige grunner taler mot det. Det legges blant annet vekt på graden av uaktsomhet hos den som kravet retter seg mot, størrelsen av det feilutbetalte beløpet, hvor lang tid det er gått siden utbetalingen fant sted og om feilen helt eller delvis kan tilskrives Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller organ underlagt Helsedirektoratet. Tilbakebetalingskravet kan herunder settes til en del av det feilutbetalte beløpet.

Feilutbetalte beløp som er mottatt i aktsom god tro, kan kreves tilbake, begrenset til det beløp som er i behold når vedkommende blir kjent med feilen. Ved vurderingen av om dette beløpet helt eller delvis skal kreves tilbake, legges det blant annet vekt på størrelsen av det feilutbetalte beløpet, hvor lang tid det er gått siden feilutbetalingen fant sted og om vedkommende har innrettet seg i tillit til den.

Dette betyr at om du har brukt opp de pengene som NAV utbetalte feil så kan ikke NAV som hovedregel kreve disse tilbake fra deg. Det forutsettes da imidlertid at du ikke har vært uaktsom. Å være uaktsom innebærer at du har opptrådt klanderverdig eller kritikkverdig på noen måte. Dette er en vurdering av hele situasjonen som ledet til feil utbetalingen. Det forutsettes også at du har opplyst riktige forhold til NAV. Det å unnlate å opplyse om viktige ting i saken kan være uaktsomt.

Når den som kravet retter seg mot har opptrådt forsettlig, skal krav alltid fremmes, og beløpet kan ikke da som hovedregel settes ned. Feilutbetalte beløp som utgjør mindre enn 50 prosent av rettsgebyret, kreves ikke tilbake.

Vilkår for krav og renter

Nav kan kreve tilbake penger som du ikke hadde krav på. Dette reguleres i ftl. § 22-15. Dette er en juridisk vurdering med mange momenter. Nav kan sette fram et krav om tilbakebetaling med mindre særlige grunner taler mot det. Særlige grunner en skjønnsmessig og konkret vurdering vurdert i din sak. Trygderetten har dog mye rettspraksis på dette området som fastsetter den rettslige standarden her. Det legges blant annet vekt på graden av uaktsomhet hos den som kravet retter seg mot, størrelsen av det feilutbetalte beløpet, hvor lang tid det er gått siden utbetalingen fant sted og om feilen helt eller delvis kan tilskrives Nav eller deg som mottaker av stønaden. Kravet kan være foreldet.

Et tilbakebetalingskrav fra Nav fremstår ofte som svært urimelig og feil hos bruker da du som bruker hare søkt om en ytelse fra Nav og har fått den. Naturlig nok kan du da innrette deg i tilitt til at du hadde krav på ytelsen. Når Nav så krever pengene tilbake så oppleves dette som svært urettferdig og urimelig. Vi kan hjelpe deg i slike saker.

Dersom Nav krever tilbake penger fra deg for stønad du har fått og som Nav mener at du ikke hadde krav på så kan Nav kreve renter på tilbakebetalingskravet. Ftl. § 22-17 a regulerer dette. Vilkåret for å ilegge renter er at bruker har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig. For at en oppførsel skal kunne karakteriseres som grovt uaktsom etter ftl. § 22-17 a, må adferden til deg som bruker representere et markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte. Det må dreie seg om en opptreden som er sterkt klanderverdig, / gjerne et innslag av sterk bebreidende oppførsel, hvor vedkommende altså er vesentlig mer å klandre enn hvor det er tale om alminnelig uaktsomhet. Dette synet er nedfelt i juridisk teori og i Høyesterett, jf. Rt. 1989 s. 1318. Alminnelig uaktsomhet omtales i juridisk teori som klandreverdig/kritikkverdig oppførsel hos en person. Og et moment her er at vedkommende kunne ha handlet annerledes og hadde andre alternativer for sitt valg. Forsett menes at man bevisst eller med vitende og vilje har tilegnet seg penger man visste man ikke hadde krav på. Dette kan også da medføre et straffeansvar.

Eksempel sak 1- fra Trygderetten, som gjelder tilbakebetalingskrav fra Nav.

Trygderetten. Ankesak 04/00636. Dette er en sak for Trygderetten der mottakeren av uførepensjon gjorde hva hun kunne for å gjøre pensjonskassen oppmerksom på at hun fikk utbetalt for mye pensjon. Likevel ble hun etter ett år utsatt for et krav om tilbakebetaling, fordi hun ikke hadde vært i god tro i følge Nav. Med andre ord mente Nav at hun hadde opptrådt uaktsomt. Det vil si kritikkverdig. Retten mente at det å få et tilbakebetalingskrav mot seg er en stor belastning og av den grunn ikke bør påføres den som har gjort det man med rimelighet kan forvente for å forhindre det. Retten pekte på at tilbakekrevingsadgangen ikke kan oppfattes som en sikkerhetsventil mot feil eller uhell som kan oppstå under saksbehandlingen. Dette er et svært viktig rettslig poeng som Trygderetten i denne saken presiserer. Dessverre er det slik at Nav ofte gjør feil i saksbehandlingen og legger ansvaret og skylden på bruker.

Nav skal merke seg rettens uttalelse om at et tilbakebetalingskrav ikke er en: «sikkerhetsventil mot feil eller uhell som kan oppstå under saksbehandlingen.» Retten uttaler i sak 04/00636 at i hvert enkelt tilfelle må forholdene hos begge partene klarlegges og bedømmes. Den som ikke har gjort feil og ikke er noe å bebreide skal ikke utsettes for et vedtak med klart pønalt preg. Med pønalt preg menes her en straff i form av et tilbakebetalingskrav. Dette støttes også av at angjeldende lovtekst som er en «kan» - bestemmelse. Retten pekte også på at kombinasjonen «redelighet og god tro» i lovteksten tyder på at kunnskap om feilutbetalingen alene ikke er nok til å belaste mottakeren.

Denne kjennelsen er fra 2004, men er like aktuell i dag. Alle saksbehandlere i Nav kjenner dessverre ikke til praksis fra Trygderetten godt. Juridisk-hjelp.no viser ofte til denne kjennelsen i saker og får medhold for bruker.

Eksempel sak 2 - fra Trygderetten, som gjelder tilbakebetalingskrav fra Nav.

Sak for Trygderetten. Sak nummer 02/02077. Trygderetten har her lagt gode føringer og krav til Nav sin saksbehandling som man skal merke seg. Det sies i blant annet i kjennelsen at: "Dersom trygden (Nav) ikke har gjort nok for å kunne oppdage feilutbetalingen gjennom kontroller internt i trygdekontoret eller mot tilgjengelige registre o.l., kan det ende med at man reduserer kravet fordi man foretar en risikodeling/skylddeling. Som regel reduserer man da med 50 %, men andre fordelingsnøkler kan tenkes.»

I denne kjennelsen fant Trygderetten at ankende part var uaktsom da vedkommende ikke hadde meldt fra nøyaktig om sine pensjonsgivende inntekter til NAV. Med uaktsom menes at bruker kan sies å ha opptrådt kritikkverdig. Til tross for dette, altså stadfestelse av kritikkverdighet hos bruker kom retten frem til at den ankende part måtte få tilbakebetalingskravet halvert. Dette synspunktet anvender Nav dessverre alt for lite i sin saksbehandling.

Eksempel sak 3- fra Trygderetten, som gjelder tilbakebetalingskrav fra Nav.

Sak for Trygderetten. Ankesak nr. 15/487. Saken gjelder tilbakekreving i medhold av samordningsloven § 29. Retten fant grunnlag for å redusere av tilbakebetalingskrav med grunnlag i lang saksbehandlingstid hos pensjonsutbetaler. Kvinne mottok uførepensjon fra Statens pensjonskasse (SPK), og ble deretter innvilget tidsbegrenset uførepensjon fra folketrygden med virkning tilbake i tid. Ytelsen var ikke samordnet med uførepensjonen fra SPK. Vedkommende kontaktet SPK, fordi hun var i tvil om SPK hadde krav på etterbetalingen. Først fire og et halvt år senere varslet SPK om tilbakekreving mot kvinnen.

Retten fant at kvinnen ikke kunne anses for å være i god tro da hun mottok feilutbetalingen, men fant i lys av den lange saksbehandlingstiden i SPK grunnlag for å foreta skylddeling. Retten reduserte tilbakebetalingskravet med tre fjerdedeler. Retten fant videre at selv om SPKs krav om tilbakebetaling var foreldet, kunne kravet motregnes i den ankende parts løpende pensjon, jf. foreldelsesloven § 26 b.

Eksempel sak 4- fra Trygderetten, som gjelder tilbakebetalingskrav fra Nav.

Sak for Trygderetten. Ankesak nr. 12/01175. Saken gjaldt tilbakebetaling av feilaktig utbetaling og spørsmål om reduksjon av kravet. Retten omgjorde vedtaket slik at kravet ble halvert. Tilbakekreving av feilutbetalt uførepensjon. Ftrl. § 22-15.

Dette er en relativ ny kjennelse fra Trygderetten som gjelder vurdering av grov uaktsomhet. Delvis omgjøring. Den ankende part mottok 65 % uførepensjon og hadde overskredet inntektsgrensen. Hun hadde ikke varslet NAV om inntektsoverskridelsen. Nav mente det var grovt uaktsomt å ikke melde fra om inntektsoverskridelsen. Retten omgjorde delvis og foretok skylddeling. Retten viste til Høyesteretts dom Rt. 1989 s. 1318, og fant ikke at den ankende parts opptreden var sterkt klanderverdig og vesentlig mer å klandre enn ved vanlig uaktsomhet. Videre var det gått 2,5 år fra varsel om revurdering av uførepensjon og mulig tilbakekreving til endelig vedtak om tilbakekreving. Den ankende part hadde en legitim forventning om raskere avklaring. Poenget med å vise til denne kjennelsen er at Nav alt for ofte legger all skyld på bruker og ikke selv tar ansvaret for egen saksbehandling. Nav er den profesjonelle part med kunnskap om rettsregler og kan selv undersøke forhold hos bruker. Retten legger en del ansvar på Nav her. Dette er bra.

Nav kan ikke kreve at bruker skal kunne være å klandre for forhold som Nav selv burde kunne klare å undersøke og veilede. Nav har så vel veiledningsplikt som undersøkelsesplikt som i noen tilfelle går over brukers opplysningsplikt. Dette er en selvsagt ting som Nav litt for ofte overser og heller skylder på bruker.

Får du et krav om tilbakebetaling av ytelser fra NAV må du kontakte ditt NAV kontor. Du har krav på et skriftlig vedtak fra NAV. Ønsker du å klage på dette vedtaket kontakt oss på e-post.

Din første henvendelse per e-post er alltid gratis.