|
1. BAKGRUNN FOR NAV REFORMEN, ORGANISERINGSPRINSIPPER:
NAV reformen ble vedtatt i Stortinget våren 2005. Opprinnelig stod NAV
for "Ny arbeids- og velferdsforvaltning". Internt i etatene og blant
politikere ble etaten raskt omdøpt til NAV, og etter en langvarig
navnedebatt fant man likegodt ut at man faktisk skulle kalle det nye
samarbeidet for NAV. Men bokstavene skal likevel ikke bety noe. Man har rett
og slett laget et egennavn av tre bokstaver som tidligere hadde en mening.
Aetat og Trygdeetaten ble nedlagt, og Arbeids- og velferdsetaten ble opprettet
1. juli 2006. Sammen med kommunenes sosialtjeneste, som beholder ansvaret for
sine oppgaver, utgjør dette de nye NAV-kontorene i kommunene.
Hovedgrepene i NAV reformen er sammenslåing av trygdeetaten og Aetat. I
løpet av de neste årene vil uføre, pensjonister,
arbeidssøkende og sosialklienter møte dører med skilt som
forteller dem at de har kommet til "NAV" i stedet for tidligere,
trygdekontoret/sosialkontoret. De to tidligere statsetatene blir til én felles
etat og ligger på samme sted som sosialkontorene i alle landets kommuner
og bydeler. Dette var i hvert fall den opprinnelige planen. Opprinnelig var
planen at 1. januar 2010 skal hele NAV reformen være gjennomført.
Den senere tid har vist at dette blir vanskelig. Reformen er den
største forvaltningsreformen i norsk historie. I 2008 ble cirka 300
milliarder kroner kanalisert gjennom NAV. kommunene plikter å bringe inn
tjenester knyttet til økonomisk sosialhjelp, samt hele det statlige
tjenestespekteret fra tidligere trygdeetaten og Aetat inn i NAV kontorets
tjenestetilbud.
Prinsippene for en ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV reformen) ble lagt
gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. 46 (2004-2005). Innen utgangen
av 2009 skal det være felles lokale arbeids- og velferdskontorer (NAV
kontor) som dekker alle landets kommuner. Lov om arbeids- og
velferdsforvaltningen gir de formelle rammene for arbeids- og
velferdsforvaltningen. Kommunen og NAV i fylket har inngått en
samarbeidsavtale som beskriver hvilke tjenester kontoret skal tilby. Det er
første gang stat og kommune samarbeider så tett om en felles
tjeneste. Den lokale samarbeidsavtalen fastsetter hvilke tjenester det enkelte
kontoret tilbyr utover minstekravet. Tjenesteinnholdet vil derfor variere fra
kommune til kommune.
2. NOEN HENSYN BAK OG FORMÅLET MED NAV REFORMEN:
Ett av målene med NAV reformen er at brukerne skal finne alle tjenester
på samme sted. Bruker skal kunne forholde seg til ett kontor og til en
saksbehandler. Dette er det ideelle utgangspunkt, men fungerer neppe i
praksis. Formålet med reformen er å få flere mennesker i
arbeid og aktivitet, og færre på stønad. Reformen skal
gjøre det enklere for brukerne og tilpasse forvaltningen til brukernes
behov.
Med NAV reformen er målet å få en helhetlig og effektiv
arbeids- og velferdsforvaltning av ressursene til brukerens beste. Det skal bli
enklere for brukerne å orientere seg i systemet. Hensikten med
sammenslåingen er å få flere i arbeid og færre
på trygd, og å bedre tilbudet til brukerne og unngå at de
blir kasteballer mellom etatene.
3. NOEN NØKKELTALL OG STATISTIKK OM NAV:
Nøkkeltallene er hentet fra Arbeids - og velferdsdirektoratet, tallene
gjelder for 2008 om annet ikke fremgår av sammenhengen.
Antall ansatte i NAV ved utgangen av 2008 - 14 523 (faste og midlertidige).
Antall årsverk ved utgangen av 2008 - 13 436
Henvendelser til NAV per år. NAV har ca 2,8 mill brukere hvert år.
NAV mottar ca 15 millioner postsendinger i året. Anslagsvis mottar NAV
10-15 millioner telefoner årlig. Her er for øvrig noen andre
nøkkeltall om hjemmesiden til NAV, www.nav.no: Det er registrert 1,1
millioner brukere er innom nav.no hver måned. Det er registrert 4,4
millioner stillingsannonser som ble lastet ned. Det er registrert at 1,2
millioner CV ble åpnet av arbeidsgivere. Det er registrert 338 millioner
sidevisninger totalt. NAV har lokale NAV kontorer over hele landet. Status 1
kvartal 2009. Etablerte NAV kontorer er 293. Under etablering er 39 kontorer.
Ikke etablert, men planlagte er 128 kontorer. Innen 2010 er målet at
skal det være etablert til sammen 460 kontorer, minst ett kontor i hver
kommune. For løpende oversikt når det gjelder etablering av NAV
kontorer, se http://www.nav.no/
NAV kontorene forvalter folketrygden. NAV er på mange måter det
norske folkets "forsikringsselskap". Alle har dermed et forhold til NAV flere
ganger gjennom livsløpet. Ytelsene omfatter blant annet varige
inntektssikringsordninger (alderspensjon, uførepensjon m.m.),
midlertidige ordninger som: sykepenger, dagpenger, attføring,
foreldrepenger og annet, helserefusjoner (flyttet til Helsedirektoratet per
31.12.2008) og hjelpemidler.
Arbeids- og velferdsetaten forvaltet om lag 300 milliarder kroner i 2008.
Dette utgjør cirka 1/3 av utgiftene på det samlede
statsbudsjettet. Pengene gikk i hovedsak til disse formålene: NAV
reformen og pensjonsreformen 1,6 mrd. Drift av Arbeids- og velferdsetaten 9,3
mrd. Arbeidsmarkedstiltak 4,9 mrd. Varig inntektssikring 170 mrd.
Alderspensjon 105 mrd. Uførepensjon 47 mrd. Tidsbegrenset
uførepensjon 7 mrd. Barnetrygd 15 mrd. Etterlatte 2,5 mrd. Avtalefestet
pensjon (AFP) 1 mrd. Midlertidig inntektssikring 79 mrd. Sykepenger 31 mrd.
Attføring 11 mrd. Foreldrepenger 12 mrd. Rehabilitering 9 mrd.
Dagpenger 4,9 mrd. Enslige forsørgere 3,7 mrd. Helsetjenester 20 mrd.
Hjelpemidler 2,8 mrd.
Vedrørende misbruk av trygdeytelser. I følge NAV er rekordmange
i 2008 anmeldt for svindel med trygdeytelser. NAV opplyser om at lovendringer
vil gi NAV flere virkemidler for å forebygge og avdekke trygdemisbruk.
Antall anmeldte personer i 2008 var 1299. Anmeldt beløp i 2008 var 155
millioner kroner
4. FUNGERER NAV REFORMEN?
Reformen har vært så krevende at den har gått ut over
oppfølgingen av brukerne. I 2009 har NAV fått hard
kritikk for lange ventetider og dårlig kundebehandling. NAV reformen bør underlegges grundig evaluering om noen år. Det
er for tidlig å konkludere i dag om reformen er hensiktsmessig. De
foreløpige erfaringer viser at det er en rekke svakheter i systemet,
som forhåpentligvis løses.
Sivilombudsmannen fører kontroll med forvaltningen og således med NAV. Kontrollen utføres på grunnlag av klager fra borgerne om urett og feil som måtte være gjort av offentlig forvaltning. Sivilombudsmannen kan også etter eget tiltak ta opp saker. Sivilombudsmannen har i noen saker i de siste årene rettet kritikk mot NAV. Dette går på borgernes rettssikkerhet i enkeltsaker og svikt med reformen rent administrativt. Sivilombudsmannen har pekt på en del kritikkverdige forhold ved NAV. For nærmere utdypning av disse henvises det til Sivilombudsmannens saksregister, se www.sivilombudsmannen.no. Det er vårt inntrykk at NAV tar denne kritikken alvorlig og forsøker å rette opp uheldig praksis. NAV må hele tiden ha fokus på å bedre sitt tilbud.
Annen informasjon om NAV finnes her: http://www.nav.no/
|
