Juridisk-hjelp.no

Godkjent av tilsynsrådet for advokatvirksomhet

Din første henvendelse per e-post er alltid gratis.

1. INNLEDNING:
Her skal vi si litt om hvilke rettigheter du har hos NAV. Vi skal også under opplyse om noen plikter du har i forhold til NAV, se under i punkt 10. Dette er på ingen måte en uttømmende fremstilling, men fremstillingen er ment som veiledning og et utgangspunkt for å skissere rettigheter og muligheter i forhold til din sak. Enten om det er fattet et vedtak i saken eller om du bare trenger hjelp og innspill, slik at NAV kan fatte et vedtak i saken din.

Det nevnes at NAV omtaler den person som har rettigheter og plikter i henhold til lovverket som "bruker" og "medlem." Vi benytter oss i all hovedsak av terminologien "bruker" i denne fremstillingen.

Det fremkommer her noen kritiske kommentarer mot NAV. Disse er basert på våre erfaringer. Vi presiserer, at det ikke nødvendigvis er slik at vi mener at de kritiske kommentarene er dekkende for NAVs totaltilbud landet over. Det er også mange som har veldig gode erfaringer med NAV. Vi opplever stort sett NAV som en profesjonell og ryddig aktør i de mange sakene vi har mot NAV.

2. BRUKER HAR KRAV PÅ RELEVANT OG KORREKT INFORMASJON:
Brukerne opplever noen ganger at NAV kontoret gir liten og mangelfull informasjon om enkeltpersoners rettigheter. Likeledes blir det ofte gitt for lite og for generell informasjon om hvilke ytelser eller stønader en person kan ha rett til. Mange opplever også at NAV er avvisende til å se helheten i en persons totale sykdoms og trygdesituasjon. Brukere gir uttrykk for at informasjonen fra Nav kommer for sent i forhold til søknadsprosessen. Det er videre viktig at saksbehandlerne i NAV innehar generell kunnskap om virkning og konsekvens av spesielle lidelser, sykdommer og funksjonshemminger. Brukers behov må tilpasses riktig virkemiddel. Informasjon om stønadstyper og valg av riktig stønadstype, er derfor svært viktig i saksbehandlerens arbeid for å hjelpe bruker.

3. NAV HAR PLIKT TIL Å BEGRUNNE VEDTAKET, GI BRUKER VEILEDNING / INFORMASJON OG TIL Å UTREDE SAKEN:
Alle de nevnte plikter i punkt 3 henger i sammen og er ment for å være brukernes rettssikkerhetsgaranti for at et riktig vedtak fattes. På mange måter er de nevnte momentene saksbehandlernes verktøy og din sikkerhet for at et riktig vedtak fattes. De nevnte pliktene i punkt 3 følger av flere ulike bestemmelser i loven. Se særlig bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 11, 16, 17, 24, 25, 27. Dette følger også av Folketrygdloven kapittel 21 som regulerer NAVs utredningsplikt kombinert med brukers opplysningsplikt. I forbindelse med saksbehandling av en sak har NAV en selvstendig utredning, informasjon, og veiledningsplikt. Disse pliktene tilsier en konkret og individuell gjennomgang og vurdering i forhold til klagers sak. Det viser seg dessverre for ofte at bruker mottar en standardisert begrunnelse i forbindelse med et negativt vedtak. Ofte ser vi rene lovsitater og standard avslagsbegrunnelser uten at de er konkret knyttet opp mot brukers sak. Det følger av loven at brukers konkrete sak skal vurderes inngående og vurderes opp mot den enkelte rettighet i loven. Først når denne gjennomgangen er foretatt har man et avslag som det er mulig å ta stilling til. Nemlig om vurderingen av saken er skjedd i henhold til loven eller ikke.

NAV har et selvstendig ansvar for at sakene de har til behandling er tilstrekkelig opplyst før vedtak treffes. Det skal fremskaffes informasjon både til gunst og til ugunst for parten(e) i saken. Hvor langt undersøkelsesplikten går, må vurderes opp mot hensynet til en rask saksbehandling og en forsvarlig bruk av ressursene.

Med utgangspunkt i folketrygdloven og forvaltningsloven må det legges til grunn at brukerne har en omfattende rett til informasjon og veiledning vedrørende sine rettigheter. NAV har også en alminnelig veiledningsplikt innenfor sitt saksområde. Et av hovedmålene med NAV reformen er å forenkle tilgangen til tjenester og tilpasse disse til brukernes behov. En viktig målsetting er å nå ut til flest mulig med god og riktig informasjon.

Bestemmelsene i folketrygdloven kapittel § 21 jfr. forvaltningsloven § 11 jfr. § 17 har som formål å kartlegge brukernes behov. Formålet med veiledningsplikten er blant annet at brukeren skal få, etter NAVs eget tiltak, den veiledning de har behov for. Dette for at bruker får anledning til å fremme sin søknad på best mulig måte. Det innebærer blant annet at saksbehandleren må ha innsikt i og forståelse for at en og samme funksjonshemming eller sykdom kan gi svært forskjellig utslag fra person til person. Svikt ved den personlige veiledning er ofte kritisk for bruker. Veiledningssvikt fra saksbehandler kan føre til at søknadsprosessen blir tyngre for bruker både mentalt og faktisk/praktisk enn den ellers ville ha vært med fornuftig veiledning. Et korrekt vedtak forutsetter et godt forarbeid fra saksbehandleren med tilstrekkelig undersøkelse av faktum i saken og veiledning ovenfor bruker.

4. BRUKER KAN HA RETT TIL FRI RETTSHJELP:
Fri rettshjelp er i hovedsak et rettshjelptilbud som helt eller delvis blir dekket av staten. Dog med unntak av egenandel som ble innført I 2005. Se mer om vilkårene for fri rettshjelp.

5. BRUKER HAR KRAV PÅ AT NAV FORBEREDER OG AVGJØR SAKEN UTEN UGRUNNET OPPHOLD:
NAV skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Dette følger av forvaltningsloven § 11 a. Det følger dessuten av samme bestemmelse at bruker skal få beskjed om forsinkelse dersom svar vil ta uforholdsmessig lang tid. Kravet til at saken skal avgjøres etter ugrunnet opphold følger også av folketrygdloven § 21-10. De forskjellige NAV kontor praktiserer bestemmelsene om svartid ulikt. Svartid avhenger rimelig nok av det enkelte NAV kontors kapasitet og arbeidsmengde. Imidlertid følger det fra NAV sentralt at 2 måneder responstid bør være den ytre grense for tilbakemelding. Denne 2 måneders fristen er nok ment som å være et veiledende ideal. Denne fristen kan sannsynligvis ikke tolkes som bindende for det lokale NAV kontor.

6. BRUKER HAR RETT TIL SÅKALT BRUKERMEDVIRKNING:
Den relativt nye NAV reformen legger også opp til reell brukermedvirkning både for brukerne og deres interesseorganisasjoner. Dette følger av Arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 15. Målet med brukermedvirkning er å øke kvaliteten på tjenestene og service gjennom planmessig involvering av brukerne. NAV skal sørge for at brukermedvirkningen i praksis blir implementert i beslutningsprosessene. Brukermedvirkning vil si at de som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbudet. Bruker skal aktivt bli tatt med i beslutningsprosessen i sin egen sak og aktivt bli hørt. Det er ledelsen ved det enkelte NAV kontor som skal sørge for rutiner og opplæring som ivaretar medarbeidernes evne til å kartlegge brukernes behov. Dette er i praksis reell brukermedvirkning. Hensikten med brukermedvirkning er at personer som av ulike årsaker er falt ut av eller ikke er kommet inn på arbeidsmarkedet, skal møte et offentlig tjenestetilbud som kan yte rask og individuelt tilpasset hjelp i en slik situasjon.

7. BRUKER HAR RETT TIL Å LA SEG REPRESENTERE MED FULLMEKTIG:
Om bruker ønsker har han/hun rett til å la seg bistå av en fullmektig i møtet med NAV. Dette gjelder både i søkerprosessen og i en eventuell klageomgang. Dette følger av forvaltningsloven § 12. En prosessfullmektig er som regel en rettshjelper eller advokat. I praksis kan du også la deg bistå av en venn eller av et familiemedlem. Eller av en annen person du har tillit til. Sistnevnte tilfelle er gjerne praktisk i et møte med NAV der du føler deg ukomfortabel ved å stille alene.

8. BRUKER HAR RETT TIL FORNYET BEHANDLING/VURDERING (SECOND OPINION):
Om bruker er misfornøyd med legens diagnose eller annen ekspertuttalelse i saken kan bruker ha rett til fornyet behandling/uttalelse fra en annen lege. Retten til fornyet uttalelse eller såkalt second opinion følger av pasientrettighetslovens § 2-3. Retten gjelder bare en gang for samme tilstand. Bruker behøver ikke å oppgi noen grunn for hvorfor man vil ha en fornyet vurdering. Dersom bruker har fått tilstanden sin vurdert av spesialisthelsetjenesten, må bruker få en henvisning til ny spesialist fra fastlegen. Imidlertid kan fastlegen la være å henvise til ny spesialist. Dette om legen mener det er en saklig grunn for å nekte ny vurdering. Dersom bruker er usikker på om fastlegens grunn er gyldig, kan man ta kontakt med pasientombudet eller Helsetilsynet i sitt fylke og forhøre seg. Det er også Helsetilsynet som er klageinstans dersom fastlegen ikke vil henvise til en ny spesialist uten gyldig grunn. Ytterligere opplysninger om klagerettigheter og hvordan diagnoser stilles med mere kan finnes i Pasienthåndboken på nettet. Se: www.pasienthåndboka.no

9. LITT OM BRUKERS RETT TIL JOURNALINNSYN OG NAVS INNSYNSRETT:
NAV har adgang til å innhente opplysninger om bruker i forbindelse med et krav. Når du er pasient skal det føres pasientjournal. Bruker har som hovedregel rett til å få se sin pasientjournal. Dette følger av pasientrettighetslovens bestemmelser § 5-1. Bruker har en vidtgående opplysningsplikt til NAV. Dette følger av folketrygdloven § 21-3 som er en bestemmelse om brukers opplysningsplikt. Utover brukers opplysningsplikt kan NAV innhente relevante opplysninger fra leger og ellers andre helsepersonell som berører saken/kravet. Vilkåret for dette er at opplysningene som søkes må være relevante for saken/kravet. Dette er ofte et stridstema. Sivilombudsmannen har i denne forbindelse uttalt seg om kravet til relevans og således NAVs adgang til å innhente opplysninger om deg. Se Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2007/1682. www.sivilombudsmannen.no

10. NOEN ANDRE PLIKTER SOM BRUKER HAR I FORHOLD TIL NAV:
Ulike lovverk ivaretar brukers rettigheter mot NAV. Det samme lovverk pålegger også bruker plikter i ulike relasjoner. Dette er naturlig. Den som mottar en stønad plikter å gi beskjed til NAV om endringer. Endringer kan være avgjørende for retten til stønad eller for stønadens størrelse. Vær særlig oppmerksom på at din livssituasjon og statusendringer kan utløse plikt til å varsle ditt NAV kontor. Under nevnes vilkårlig noen plikter bruker har ovenfor NAV. Listen er på ingen måte uttømmende. Dersom du har problemer i forhold til slike sakstyper kan vi hjelpe deg. Du kan få nærmere informasjon om slike forhold ved ditt lokale NAV kontor eller på NAV sin hjemmeside: www.nav.no

Tilbakekreving - folketrygdloven § 22-15 og § 22-16 Dersom du mottar en stønad eller pensjon du ikke har krav på, kan det feilutbetalte beløpet kreves tilbake og trekkes i fremtidige ytelser. Bestemmelsen legger opp til en konkret vurdering av ditt tilfelle om beløpet må tilbakebetales eller ikke. Beløpet kan kreves helt eller delvis tilbakebetalt eller kravet kan frafalles.
Straffeansvar - folketrygdloven § 25-12 Dersom du gir uriktige opplysninger mot bedre vitende eller ikke gir nødvendige opplysninger, kan det medføre straffeansvar. Vi håndterer normalt ikke straffesaker men kan henvise til dyktige personer ved behov. Her følger noen andre forhold i den enkeltes livssituasjon som gjør at NAV bør kontaktes for avklaring:
  • Bruker blir frisk, helt eller delvis.
  • Bruker får endret arbeidsinntekt / -tid.
  • Bruker får endret forsørgelsesbyrde.
  • Bruker avbryter behandlingen (gjelder sykepenger og rehabiliteringspenger).
  • Bruker tar til med skolegang (gjelder sykepenger og rehabiliteringspenger).
  • Bruker avvikler ferie og permisjon (gjelder sykepenger).
  • Bruker reiser ut av Norge (gjelder sykepenger og rehabiliteringspenger).
  • Bruker sitter i varetekt, soner straff eller er under forvaring.
  • Bruker blir innlagt i helseinstitusjon.
  • Bruker flytter til alders- eller sykehjem.
  • Bruker gifter seg, får barn, inngår partnerskap eller blir samboer, flytter fra hverandre, separasjon, skilsmisse.
  • I forbindelse med flytting, i innland som utland.
  • Bruker får endringer i familie- og inntektsforhold. Dette kan få betydning i mange ulike sammenhenger.